Rapport fra FNs spesialutseding

I slutten av april 2007, sendte FN en menneskerettighetsspesialist til Bolivia for å kartlegge ulike aspekter ved samfunnet knyttet til blant annet tilgang på jord, tilgang på mat og arbeidsforhold. La oss se nærmere på de viktigste resultatene fra rapporten

Slavetilstander

Ifølge rapporten om den bolivianske menneskerettighetssituasjonen fra FNs spesialutsending i 2007, er det stor utbredelse av slavearbeid i landets rurale soner. Denne utnyttelsen rammer spesielt Guaranì-befolkningen i Chaco-regionen. Ofte må de låne penger av jordeierne for å kjøpe mat i en kiosk eid av de samme jordeierne, og slik setter de seg i en ond gjeldssirkel. Disse menneskene blir behandlet som dyr og får ikke betalt for jobben de gjør. Det er veldig vanskelig å komme inn på disse områdene og dokumentere dette. Det har blitt gjort forsøk, noe som har resultert i skuddløsning og at vedkommende har blitt jagd fra stedet. Disse slavetilstandene blir forsøkt hysjet ned, men man ser en økt bevissthet rundt temaet. 

Under- og feilernæring

Rapporten viser at ett av fire bolivianske barn lider av kronisk feilernæring, og dette er spesielt utbredt på høylandet rundt Potosí og Chuquisaca, men også på lavlandet i områdene rundt Beni og Pando. Barna får muligens i seg nok kalorier hver dag, men kostholdet inneholder ikke tilstrekkelig med næringsstoffer. Dette gir utslag i lærings- og konsentrasjonsvanskeligheter.

Sett ut fra et makroøkonomisk perspektiv, blir utviklingen av verdenshandelen og dens påvirkning på den globale mattilførselen også viktig for Bolivia, eksempelvis problemet med dumpingen av matvarer for å holde prisene oppe. Et annet problem var utenlandsgjelden til land i utvikling og hvordan dette kan påvirke sikkerheten rundt  tilgangen på tilstrekkelig ernæring. Et tema som gjør seg spesielt gjeldende i Bolivia er konsentrasjonen av jord. Det store flertallet av de fattigste bøndene eier 1,4% av jordbruket, mens den rikeste 7% eier 85% av jordbruket. Dette har bidratt til at hele 65% av den bolivianske befolkningen lever under fattigdomsgrensa. På verdensbasis kunne Moder Jord ha produsert nok mat til 12 milliarder mennesker, og med dette referer man til en matinntak med tilstrekkelige næringsstoffer og et kalorinivå på rundt 2.700 kcal daglig. I dag er vi rundt 6 milliarder og allikevel lider ca 826 millioner mennesker av lidelser forårsaket av sult på verdensbasis.

Optimistisk til Evo-regjeringen

Spesialutsendingen fra FN var optimistisk til Evo Morales-regjeringen, og man ser at siden 2007 har det blitt gjort framskritt når det gjelder den sosiale velferden. ”Renta Dignidad” er et velferdsystem som gir eldre personer en sum på 200 Bs (1 Bs er nesten 1 norsk krone) i måneden, og ”Juancito Pinto” er en økonomisk hjelp til barn som går i 1.- til 8.-klasse. Det er ikke snakk om store summer til hver enkelt, men det er positive tiltak som viser at regjeringen er villige til å bidra til å øke den sosiale velferden, noe som ikke har vært vanlig under tidligere regjeringer. Når det gjelder fordelig av jord, er vi inne på et vanskelig tema. Den nye grunnloven slår fast at man ikke skal eie mer en 5.000 hektar, men dette har ikke blitt implementert hittil. Det er sterke økonomiske interesser som legger kjepper i hjulene for at dette skal realiseres. Det er store forventninger knyttet til det nasjonale valget 6.desember, og det bolivianske folket vil gjerne se enda flere konkrete handlinger og tiltak fra regjeringens side.

Beate Gjerløw
Land